Så går det en uke...så er det tilbake på det samme? samme stadiet som var den dagen det jeg aldri kommer til å glemme, men bare fortrenger det. For at de andre to skal ha det bra.
Jeg vet ikke om jeg skal tørre å si i fra lenger. Eller hva jeg skal si. to kvelder på rad nå. igjen.
Hele tiden har jeg fortrengt det, men det går ikke ann å fortrenge det lenger. Det blir for dumt.
Skal det være sånn? er det riktig ovenfor de andre?. Gjør jeg virkelig noe med det. Så blir det bare forandringer. Men er de til fordell for alle?
Jeg har jo ingen rettigheter egentlig. Før fram til sommern. Jeg kan ikke bare dra heller. Hele miljøet er jo her. Miljøet mitt. Vennene, kjæresten, skole, dansing....alt... det er her..
Men hva om jeg gjør noe med det... hva skjer da?
Jeg har to valg. Det er å gjøre noe med det, si i fra og overlate det til noen andre. Eller bare la det ligge å late som ingenting. For da slipper det å gå utover alle andre.
Hva er riktig? jeg er egentlig bare lei det. lei oppførselen. lei det at du sa det skulle bli bedre. Blir det noe bedre? jeg trur ikke det.
Du må ta dine egene valg snart. få orden på ting..
jeg er glad i deg, men vil ikke ha det sånn....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar