Sitter hver eneste kveld og tenker tilbake på turen. Jeg savner det. Så utrolig! savner menneskene,stedet,maten,musikken og kulturen.. Det er så fantastisk.
Jeg kommer liksom ikke helt over hvor utaknemmlig og grådige vi nordmenn er.. Føler at tiden står "stille". Har egentlig ikke lyst å være her. Men samtidig har jeg det så sykt bra med alle folka og vennene rundt meg. Men noe er det som mangler.. Og det er sånn jeg følte det og hadde det på Filippinene.. Den følelsen av å se så positivt på alt, smilie konstant, vite at i dag har jeg det så sykt bra, og vil bare at dagen skal vare evig.. Den følelsen fortjener alle å føle. Virkelig. Den er helt fantastisk, og jeg savner den!
Fikk melding fra en av de vi ble kjent med på Skipet på Filippinene i dag. Og fikk høre at de hadde kjempe bra og at sola skinner som vanelig.. Jeg kjente jeg bare måtte lukke øynene, dra tilbake til paradiset og leve livet.. Det var utrolig hyggelig å høre fra de igjen. Håper så inderlig på å få møtt de en gang igjen.. Fantastiske mennesker! etter jeg fikk den meldingen, ble dagen enda bedre og jeg savnet stedet bare enda mer....
Hope
Faith
Love
Strength
Oh.... i love Paradise
mandag 16. mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar