Lytte?

Har du noen ganger bare satt deg stille ned ved pulten din, og bare lyttet til alt støyet rundt deg fra klassekameratene? Dèt har jeg.. Og du får høre så mye sladder, dritt og ja,uintressante ting.. Som om hvor stygg den jenta er, eller at vennina de spøy på forige fest.. Det er egentlig såå mye uintressant som kommer ut av hver og en sin munn noen ganger..

Jeg sitter å ler for meg selv noen ganger, for det er såå mye dumt som kommer ut. Og som ja..
Og disse da, som spørr om det læreren akkurat har sagt. Så rekker de opp hånda å spørr hva som skal skje..

Noen ganger, blir jeg så oppgitt og frustret at folk ikke klarer å sitte stille,følge med og holde kjeft i 10 minutter? eller en hel skoletime for den saks skyld.. Men men, man må jo le noen ganger!

Huff..

Runaway train..

Sitter her i senga mi med minner og bilder fra turen. fant noe jeg hadde skrivd ned når jeg satt på dekket,siste kvelden på skipet. Og viste at, i morgen reiser vi fra dette herlige landet..Satt og skrev ned noe på to små sider i notatboka mi.. Og var så lei meg for at jeg måtte dra derifra!

"Amazing,- Is the word.
savner det alerede. Filippinene og filippinerene er de mest fantastiske menneskene jeg har omgås med på et så utrolig sted.. Føler at her på filippinene, ligger hjertet mitt. det er her det vil være, ingen andre steder.jeg har aldri noen sinne hatt det bedre inni meg, enn jeg har det nå. Sammen med disse menneskene.hele tankegangen min har forandret seg. Disse menneskene jeg har møtt på denne turen. Jeg elsker de, alle sammen. Jeg vil virkelig ikke tilbake til utaktnemlige, ufornøyde, sure mennesker som syter over ingenting. Opplev Manila, og landsbyer her. Bli kjent med disse utrolige menneskene, som har ingenting. Men er forsatt utrolig herlige,blide,hyggelige og fantastiske mennesker. Opplev dette. Før du kommer til meg og klager, at du lever dårlig"

Missing the Philippines!

"drømmen som faktisk ble virkelig"

Jeg savner det. Savner ankommsten til Manila. Savner følelsen jeg fikk når jeg kom ut av flyet. Savner alle tankene som strømmet igjennom hodet mitt. Savner sjokket. Savner menneskene som tok så godt vare på oss. Savner at jeg virkelig hadde det bra inni meg etter å ha gjort noen så glade bare ved å hilse og spørre om de har det bra. Savner smilet til alle rundt meg. Latteren til de som lo av oss når vi spørte altfor dumme spørsmål. Savner de små "hei'ene" om morgnen av lokalbefolkningen. Savner havet. Savner maten. Savner de utroligeste steder.

Savner Filippinene. Virkelig. Det er som at.. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal beskrive det en gang.. Du må virkelig oppleve det selv. Stå utenfor slummen og se på de barna som skriker etter å få hjelp. trenger ikke si noe en gang. man kan se det i øynene demes..

Gleden til menneskene, hvor stolte de er av landet sitt, hvor glade de er, hvor snille de er, hvor vakkre menneskene er. Det er helt utrolig. At mennesker kan være sånn.

Jeg sitter med så mange tanker og inntrykk fra Filippinene som ikke kan settes ord på. Ser for meg stedet, om og om igjen. Jeg har virkelig funnet paradis på jord.. Hadde det ikke vært for de fantastiske menneskene som setter så stort preg på landet. Ville det aldri ha vært det samme. Men takket være det utrolige flotte filippinske folket, gjør de landet til det vakkreste sted på jord.

Du vil virkelig ikke tru det før du opplever det selv. Alle de jeg har snakket med som har vært der, syns Filippinene er fantastisk. Et anbefalt sted og oppleve en gang før man dør. Virkelig!

Det siste halvåret har det vært mye rart som har sust rundt igjennom huet mitt. Og har vært en del litt ikke så bra dager. Men på turen. Jeg har aldri følt meg bedre. Jeg stor trivdes. Og ville virkelig ikke tilbake til dette gjerrige landet som folk klager over ingenting.. og er fortsatt like grettene om de ikke får akkurat den buksa,tv,pc etc.

Jeg har aldri sett et så lykkelig menneske som da jeg ga en liten gutt i Coron en flaske vann og potetgull. Han satt der med blå singlet somm var revet opp. en shorts som var hullete og fæl, han var møkkete og skitten. Men ett så lykkelig menneske, av å bare gi han så lite. Gledet meg virkelig. Å glede noen med så lite.. det er spesielt. Virkelig spesielt! Men en helt herlig følelse jeg hadde når jeg la meg den kvelden. Tanken på at jeg gledet noen sånn som jeg gjorde og gjorde den dagen for han litt lettere. Åh..den følelsen var herlig!

Siste kveld, gråt jeg. jeg gråt,gråt og atter gråt. Jeg ville virkelig ikke vekk derifra. Fra alt dette. Det gjorde så vondt å dra fra de fantastiske menneskene som fikk oss til å føle oss så velkommen.. Og at man kunne glede noen, med så lite. Og at det finnes ikke en person som ikke vil prate med deg eller er overlegene. Alle snakker og hilser..jeg overdriver ikke når jeg sier alle..

Kjenner at en tåre triller når jeg tenker tilbake. Dit vil jeg tilbake. Men da vil jeg bli der!

There is a place in the world.- we call it paradise

Sorry folkens.. detta har gåt tregt! har ikke orka å skrevet noe de siste ukene, har vært ganske opptatt!

Har som sagt vært på cruise,boracay,kina osv.. og det var helt fantastisk...
så jeg har totalt forelsket meg i landet. kan egentlig ikke beskrive hvor glad jeg har blitt i filippinene.. Ikke et surt menneske, alle er like glade,hyggelige,snille.. men fortsatt såå fattige..
har egentlig ikke ord på hva jeg skal si om turen.. den var helt fantastisk..

Boracay, helt sinnsykt. 4.5 km med hvit strand..sol,flotte folk,god mat,strålende vær..ALT var herlig!!fikk virkelig slappet av, bli kjent med lokalfolket og hadde det strålende..

Cruiset toppet hele turen... den var heelt utrolig! HELT utrolig.. jeg elsker menneskene, stedet, kulturen ..ALT! det er jo et veldig lite cruise, men du blir så godt kjent med alle sammen og blir såå knyttet til de rundt deg.. også får man virkelig se filippinene.. øde øyer, fiskelandsbyer,undervannslivet (i verdensklasse)
Maten er helt utrolig, menneskene som jobber der. er helt fantastisk.. De jobber rævva av seg og er dødsslitene, men forstatt står de på,viser hva de kan og tar skikkelig godt vare på oss.. Du føler deg så velkommen,tatt vare på og likt.. at mennesker kunne være så fantastiske,viste jeg ikke.. Har lyst å vise alle vennene mine, dette stedet,landet,menneskene, alt!

Filippinene er virkelig fantastisk. Så til dere filippinenere som leser bloggen min, Dere burde være så stolte av landet deres, folket og kulturen.. Vi setter så stor pris på dere! virkelig!!

Tusen takk for en fantastisk tur, gjorde vondt å dra derifra.. Vil virkelig tilbake til landet.. Tusen takk for en så flott opplevelse av landet, og at vi virkelig fikk sett alle parter av landet!

There is a place in the world.- We call it paradise!