det er liksom slik det er..

Det er liksom slik det er, man må akspetere det, selvom det gjør vondt. På alle mulige måter.
det å miste noen i livet sitt som sønnen sin eller bestekamerat eller u name it. Det å miste noen i det hele tatt gjør alltid vondt.. Man glemmer det liksom ikke, eller det er der alltid, men man må liksom lære seg å leve med det. Noen dager, kvelder og netter, gjør det vondt. Man ligger oppe, stille og alene, tenker på hvorfor er det sånn? Man kan ikke svare på det heller. Det kommer ingenting fornuftig føler man. Du må bare leve med det. uansett..

En venn av meg sa en gang "Ingenting er sikkert, ta vare på livet du har fått". Gjør det, ikke ta alt så forgitt. Tenk litt over hva du sier og gjør innimellom, det skader ikke. Ta vare på livet deres og de rundt dere. Ingenting er mer verdt en kjærligheten til menneskene rundt oss.