Polenturen høstferien 2007!

Tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan Polen og Tyskland turen vår var. Klasseturen i 10 klasse.
Ideen om å skrive om det her kom da Karoline i 10.klasse fortalte meg at de drar på Polentur i høstferien nå.

Det var liksom en sånn skikkelig rar følelse som stakk inni meg. som om det var vi som skulle reise, og oppleve alt igjen. Nå som jeg sitter her å skriver dette til dere kjenner jeg at jeg får en klump i halsen av å skrive. det er så mye jeg har lyst å fortelle dere. Det var en helt utrolig tur, minneverdigi både godt å vondt. Turen hadde ikke vert det samme uten klassen, hadde det ikke vert for den gjengen der, hadde turen blitt helt anderledes. Ivertfall sånn jeg føler det. Det var så godt å ha klassen sin der. Gutta støttet jentene når de gråt, jentene ble sure når gutta bråket for mye, men uansett. Det var klassen, klasse 10D. Jeg kan liksom ikke beskrive det, det må oppleves.
Vi så mye vondt. Auscwitz, Ravensbrückog Sachsenhausen. De tre konsentrasjons leirerene. Jeg kjenner jeg blir ordentlig sint når folk som ikke har vert der å sier at det er jo ikke noe sterkt det er jo så mange år siden, men hallo. Det er bare 60 årsiden. Å jo, det er sterkt å være der. Med en gang vi kom ut av bussen uten for Auscwitz-Birkenau å sto uten for porten å venten på å gå inn, å Gaiden vår sier "Dere kan være glad dere fakisk kan gå ut her i fra". Da kom tårene sagte nedover kinnet mitt. Jeg følte meg tom, hadde ingenting å si, alt var så stille og jeg kunne faktisk gå ut derifra uten at noen ting kunne hende meg. Jeg kunne liksom løpe rundt , fram og tilbake, le å ha det moro. Eneste jeg tenkte var, hvordan kan vi være så heldige? og faktisk kunne gå ut av denne porten akkurat når vi ville. Gaiden vår som var polsk snakket på dårlig engelsk forskjellige historier og hva som hadde skjedd hvor, når og av hvem. Jeg husker ikke ett ord av hva den dama sa, alt gle liksom inn det ene øret og ut det andre. Det eneste som kom ut av meg var tårer, tårer og mer tårer. Det var som om jeg kunne føle all smerten som var innenfor et område på over 1750 mål og over 300 byggninger. Glemte alt, eneste som vandet oppe i hodet mitt er at jeg går på en av verdens største gravplasser. Jeg kunne faktisk gå levende ut, og fortsette dagen min vidre. Etter en av de lengste 2 timene i mitt liv dro vi et stykke unna leiren å spiste mat, eller. Jeg var liksom ikke sulten. Ville egentlig ikke ha mat. Tenkte bare på hvor godt vi har det, og hvor forferdelig det var bare for 60 år siden, på disse områdene. som nå er en turistattraksjon?

Dagen var langt fra omme. Vi skulle til leir nr I, Auchwitz I. som er mer ett museum, men i museumet var det ting og eiendeler fra fangene,jødene,kommunistene de homofilie, de uskyldige menneskene. inne i en av blokkene var det en gang med bilder av en del av fangene, med navn, hva de var "satt inn" for, alder og kjønn. Husker fortsatt en del av ansiktene, de var så tomme. Ingen rettigheter, de var satt inn for at de var Jøder og hva de sto for. Vi kom inn i ett rom i andre etg. De luktet råtten, gammelt og død. Det vi fikk se var et halvfult rom glasset inn, med 2tonn hår. 2 TONN. som var klippet av fangene. Det rommet glemmer jeg aldri. Vi fikk også masse barnesko,klær, personlige eiendeler og brev. Man kan ikke tenke seg til det, det må sees.

Den dagen er den verste dagen i mitt liv, jeg har aldri felt så mange tårer og tenkt så mye på en dag å så få timer. Vi fikk se så mye vondt, høre historier osv. Vi har gått på en gravplass, som aldri vil få fred. Det var ikke som å gå på en gravplass som på en kirkegård. Der er det liksom fred, men å gå på en gravplass hvor mødrene måtte drepe sine egene barn, å gå inn i gasskammeret etter at de selv har måtte drepe sin egen sønn/datter. eller kanskje ikke dø, men tortureres, og lide, sulte og tørste til døde. Man kan liksom ikke skjønne det, at dette faktisk har skjedd, og faktisk fortsatt skjer sterder i verden.

Vi hadde også noen veldig fine dager da, veldig morsome. Vi var på shopping tur i Krakow som var sinnsykt moro, spiste Taco greier på resturante å løpte fra butikk til butikk i flere timer. Sinnsykt gøy og slitsomt, men virkelig vert det. Danset med polskefolkelåredansere, som var veldig moro, spiste mye god mat og lo veldig masse.
Vi var også i Saltgruvene, haha. Det var også ganske morsomt, mye rart å se, lagd BARE av salt. sleiket du på fingeren og tok på veggen og sleiket på fingeren igjen så smakte det salt, men det var det finne det stedet da, hvor ingen andre hadde tatt.. haha. Men men!

Vi hadde jo en natt i Tropical Island også, som var SYYYYKT uforglemlig moro å gøy :D å de hadde den BESTE frokosten på hele turen, de hadde alt å Line og jeg var ganske greit i lykkerus da vi fikk se at vi kunne ete hva vi ville til frokost, helt gratis? men betalt på forhånd da.. Men den frokosten trengte vi, vi hadde en lang dag i Berlin foran oss, shoppe i Berlin, er DYRT! Det ble vel en del gaver og mat der og, haha:)

Bussturene er de beste. Det de fleste tenkte først var vel at, "å herregud, kommer til å bli slitsomt, kjedelig. osv"
men TRUST me. Det var den beste bussturen noen sinne. Vi eide jo Sem å Strømse på oppropet, Sangen ikke minst. haha. det er så utrolig mange gode minner fra den Turen. Vi ble kjent med så mange fine folk og.

10D, jeg savner dere alle, alle sammen. Verdens beste klasse. Takk for en så flott å minneverdig tur med dere.
Det er minne for livet, virkelig.

"As we go on, we remember, all the times we had togheter,as our live change's, we will still be friends forever"